Dimmbrá er hjemme

Da er endelig hestene på vei hjem!

I dag hentet vi Dimmbrá oppe i Gudbrandsdalen hos Gunn. Hun har stått her oppe siden juli sammen med ei eldre hoppe "Heddafru". Hun har og delt beite på slutten med Gunn sin vakre Mali, og alle kuene på gården. Men nå var det skrint blitt med beite, forståelig nok. Det var jo til og med litt snø her og der! Utrolig godt å se igjen Dimmbrá! Hun hadde ikke et eneste sår, var rund og fin, og har nesten fått litt lang pannelugg, og mana har vokst såpass ut at den begynner å henge over til siden. Ser hvertfall slik ut hvis man legger til godvilje :) Jeg er strålende fornøyd med sommeroppholdet hennes, og jeg tror hun har hatt det utrolig, ubeskrivelig deilig der oppe. Tenk å slippe å klø! Ingen knott, ingen eksem! Paradis for en gammel hestedame.

Dimmbrá har vært en skikkelig purke å få på hengeren, men i dag gikk det riktig så fint! Hun har sluttet å steile 2 meter foran hengeren, nå er hun litt sær på lemmen bare. Man finner sine teite ting, og vår teite ting er at hun må ha alle 4 beina på lemmen før hun kan få nesa inn i hengeren og fokusere hvor hun skal i stedenfor å fokusere på hvor hun kan komme seg unna. Nå går hun så og si (med godvilje her og) rett inn, men - hiver seg bakover og ut igjen. Så var det så fint å ha Gunn med seg, hun er en utrolig dyktig hestedame, og sa akkurat det jeg tenkte "Dimmbrá har deg akkurat der det passer henne, det er hun som styrer hele løpet her". Og det stemmer jo på en prikk. Hehe!
Før tauet vi bare Dimmbrá på, med det reslutatet at hun lett kunne skade seg selv og hengeren. Det neket jeg ikke tenkte på var at INNE i hengeren kan man godt feste hesten sånn at hun faktisk får motstand når hun hiver seg bakover. Hun er jo inne, ikke på utsiden lenger. Haha! Selvfølgelig! Damen protesterte et par ganger, også slo hun seg til ro med at hun pent ikke kom seg bak og ut. Ofte er løsningene enkle, åpenlyse og rett foran nesa på deg - men man trenger noen andre til å påpeke dem.

Det ble en lang biltur i dag opp og ned dalom. Vi stoppet på vei hjem og spiste mat, og var endelig hjemme halv 9 på kvelden. Dimmbrá hadde ingen kommentarer til det nye gjerdet sitt, og synes det var råttent gjort at de andre hestene ikke var der for å ønske henne velkommen hjem. De kommer nemlig ikke før i morgen!

Selv kom jeg hjem til et overraskende ryddig hus, Isabelle hadde slått på stortromma etter at hun kom tilbake fra Sverige - og virkelig shinet! Nå er hun ute og flakser med venner, og jeg har et øre på vakre Izellah som sover søtt :)