Taksteinsdugnad

Pappa snekrer den siste finishen på taket, for denne helga hadde vi invitert til dugnad på taket.




Det var nok akkurat i siste liten, men vi fikk strålende godvær denne dagen. Per samlet seg et bærelag bestående av snille sjeler. Det er fantasisk godt å ha så flotte venner som stiller opp på kort varsel og jobber r*** av seg!
De som ikke hadde høydeskrekk jobbet på selve taket, Per kjørte traktor med takstein i skuffa, pluss at han, pappa og jeg lesset på takstein i skuffa og i liften.



Det er langt ned, men ikke noen sak for disse barske mannfolka!

Seeee så mye bedre plass det blir!

Ukesrapport

Hahaha...ja.aaa....jeg er så fjern ass!
På mandagen som var, pakket jeg babybagen og tok Noah under armen. Så bar det ned til helsestasjonen. Jeg var så frisk og freidig, og da frøkna der inne spurte "Har du time i dag da?", svarte jeg i god tro "Ja, det er vel mandag den 12?" Jooo...det var jo det da....men så tar jeg en titt på timekortet mitt, og det er den 19 jeg skal være på helsestasjonen.....

Per hadde bursdag på tirsdagen...hipp hurra for min kjære!!!

Til helga skal vi legge takstein på huset. Gleder meg til å få det ferdig og børen forsvinner fra skuldrene :)

Helga har gått så fort!
Lørdagen var det knallvær, og vi var ute nesten hele dagen og koste oss med hesta :) Og annet forefallende gårdsarbeid. Prøver å få det litt i orden her før snøen kommer!

Vi har hatt barna, og jeg har lekt husmor. Shinet huset, og familien har fått to runder denne helga med hjemmelaget mat fra bunnen av; pizza på fredag og horn (med grovt mel) på lørdag. Så litt sunnere ble det og gitt. De elsket det! :)
Sitat herr K: "Akkurat nå er jeg litt sur....for at jeg ikke orker mere mat"

I dag har vi bakt skolebrød og kost oss inne i regnværet. Frøken K og venninna hennes har vært mine gode hjelpere med Noah før de skulle i bursdag. Helt fantastiske jenter!

I morgen skal Noah og jeg på barselgruppe på helsestasjonen, veie, måle - og han skal få en ny runde med vaksiner. Sist ble han litt smådårlig, så jeg håper han ikke blir verre enn sist, da slapp vi unna feberen -men han grein og var uttafor hele dagen og kvelden.






Lillegutt så blid og go' :)

Forhekken

Vi foret på rundball i fjor vinter, og det er noe vi kommer til å fortsette med så lenge vi får tak i passende mat for gampene. De må ha fortørka høy, maks H3 kvalitet - gjerne fjorårets. Da kan de fint stå på fri tilgang. Men å bare kjøre inne rundballene med traktoren gir mye svinn, for hestene tramper ballen utover. Nå har vi sett oss lei av at de regelrett står i matfatet, og har kjøpt inn en forhekk.



Per monterer sakene


Kolruni hjelper gjerne til


Hestene inspiserer forhekken sin



Kolruni sjekker om det vanker noe kos

Familietur

Høstens første hestetur! Jippi!

Jeg red for første gang selv denne dagen, men fikk ikke tatt bilder av det - for hesten jeg red var halt. Ble en kort ridetur bak låven gitt, men godt å være i salen igjen! Første gang siden jul!

Så jeg trillet minsten og var fotograf, mens Stavangerjentene og Kaja red og Per var stallgutt som vanlig...

Vesle Izellah var på sin første ridetur - og sovnet på hesteryggen!

Noah ridd for første gang i sitt liv - 4 1/2 mnd gammel

Isabelle og Dimmbrá

PS: Står noen ord om turen vår i fredagens Varingen også :)

Onkel Noah

Som dere sikkert vet, har min kjære mann ganske mange unger nå (5 stk). Den eldste ungen, Isabelle, er voksen frøken - og er selv mamma til vakre Izellah som snart fyller 2 år.

Som regel er det jo slik at onkler og tanter er eldst, men ikke i denne familien nei.

Izellah er en dedikert niese til sin vesle onkel Noah. Hun er snill, omsorgsfull og veldig kry når hun får lekt litt med han. Og han er minst like begeistret for henne...smiler som bare det når han ser henne

Men sussing er ikke stas ennå....æææsj! Jentelus!

Min lille prins

Noen dager er det hardt å stå opp om morran..såpass hardt at jeg igjen er et snev morragretten faktisk. Da må jeg ha meg en morgensigg og en kaffekopp, 10 min helt for meg selv.

Men selv om jeg er så sur at jeg kunne gått bananas, så er det et lite krapyl som alltid får meg gla igjen. For han er nemlig aldri morragretten, og smiler til det søvnige og sure ansiktet til mor.

Det er noe av det vakreste med å ha barn, så trygg, tillitsfull og gla for å se deg, uansett hvor trøtt, sur og fæl du enn er!

Så da må jeg jo bare smile jeg og - min lille lykke!

Dimmbrá er hjemme

Da er endelig hestene på vei hjem!

I dag hentet vi Dimmbrá oppe i Gudbrandsdalen hos Gunn. Hun har stått her oppe siden juli sammen med ei eldre hoppe "Heddafru". Hun har og delt beite på slutten med Gunn sin vakre Mali, og alle kuene på gården. Men nå var det skrint blitt med beite, forståelig nok. Det var jo til og med litt snø her og der! Utrolig godt å se igjen Dimmbrá! Hun hadde ikke et eneste sår, var rund og fin, og har nesten fått litt lang pannelugg, og mana har vokst såpass ut at den begynner å henge over til siden. Ser hvertfall slik ut hvis man legger til godvilje :) Jeg er strålende fornøyd med sommeroppholdet hennes, og jeg tror hun har hatt det utrolig, ubeskrivelig deilig der oppe. Tenk å slippe å klø! Ingen knott, ingen eksem! Paradis for en gammel hestedame.

Dimmbrá har vært en skikkelig purke å få på hengeren, men i dag gikk det riktig så fint! Hun har sluttet å steile 2 meter foran hengeren, nå er hun litt sær på lemmen bare. Man finner sine teite ting, og vår teite ting er at hun må ha alle 4 beina på lemmen før hun kan få nesa inn i hengeren og fokusere hvor hun skal i stedenfor å fokusere på hvor hun kan komme seg unna. Nå går hun så og si (med godvilje her og) rett inn, men - hiver seg bakover og ut igjen. Så var det så fint å ha Gunn med seg, hun er en utrolig dyktig hestedame, og sa akkurat det jeg tenkte "Dimmbrá har deg akkurat der det passer henne, det er hun som styrer hele løpet her". Og det stemmer jo på en prikk. Hehe!
Før tauet vi bare Dimmbrá på, med det reslutatet at hun lett kunne skade seg selv og hengeren. Det neket jeg ikke tenkte på var at INNE i hengeren kan man godt feste hesten sånn at hun faktisk får motstand når hun hiver seg bakover. Hun er jo inne, ikke på utsiden lenger. Haha! Selvfølgelig! Damen protesterte et par ganger, også slo hun seg til ro med at hun pent ikke kom seg bak og ut. Ofte er løsningene enkle, åpenlyse og rett foran nesa på deg - men man trenger noen andre til å påpeke dem.

Det ble en lang biltur i dag opp og ned dalom. Vi stoppet på vei hjem og spiste mat, og var endelig hjemme halv 9 på kvelden. Dimmbrá hadde ingen kommentarer til det nye gjerdet sitt, og synes det var råttent gjort at de andre hestene ikke var der for å ønske henne velkommen hjem. De kommer nemlig ikke før i morgen!

Selv kom jeg hjem til et overraskende ryddig hus, Isabelle hadde slått på stortromma etter at hun kom tilbake fra Sverige - og virkelig shinet! Nå er hun ute og flakser med venner, og jeg har et øre på vakre Izellah som sover søtt :)

Jippi! Jeg skal dømme!

Nå er det lenge siden jeg har blogget, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noen ting!

Jeg mistet mobilen min her en dag. Aner ikke hvor den ble av jeg! Sendte en melding til mamma, og det var det siste vi gjorde sammen. Jeg har lett og lett, til og med fristet med finnerlønn til unga. Men ingen mobil å se. Kjedelig! Ikke fordi den telefonen var så sinnsykt rå, men jeg har jo mista alle kontaktene mine - og de eneste magebildene mine av Noah inni magen. Var og endel andre bilder på den jeg gjerne skulle hatt. Jeg har aldri mistet en mobil før nå! Men jeg har lært. Jeg skal ikke miste min nye!

Den nye telefonen min er litt mer moderne enn den gamle, og holder bra til mitt bruk :) Er knallfornøyd jeg, bare det er Nokia og ikke koster 1/2 månedslønn.


Ellers satt jeg her for meg selv i dag og slappet av på PC'en - da jeg kom på at - Shit, jeg har ikke dømt et eneste stevne i år! Ikke så rart, med bekkenløsning og nedkomst i mai, da stevneseongen virkelig starter. Så i dag har jeg gjort noe temmelig motsatt av normalen...jeg har ringt rundt til klubber på Østlandet og spurt om jeg kan få dømme stevnene deres!

Islanshestforeningen har krav om at alle dommere dømmer minst 2 stevner pr. år, og nå har jeg booket meg det. Jeg skal dømme stevne på Tølt XO i Kongsberg den 31.10 (http://www.rokkvi.com/), og HrimnirCup (http://www.hrimnir.no/) på Drammen Travbane den 22.11

Og jeg gleder meg noe så enormt! Jeg elsker å være ute og se på alle de flotte hestene vi har i landet, og jeg må klart innrømme at jeg har savnet å tasse rundt på stevner, kose meg med dømminga og kaffekoppen! Skal bli godt å komme i gang igjen! Selv om det kommer til å bli kalde dager...hehe! En stor, varm klem til Bernt og May som tok meg imot med et smil pr. telefon og svaret "Selvfølgelig vil vi ha deg".

Noah må jeg finne en løsning på når jeg er ute og dømmer. Kan ikke satse på at Per kan ha han pga. jobb. Fordelen med både Drammen og Kongsberg er at jeg kan sette han av hos Liv i Asker - vi kjører jo den veien uansett. Så nå gleder jeg meg til å dømme, og Liv gleder seg til å passe lillegutt :) For å ikke snakke om Grandtante Kari :) Hun gleder seg nok mest av alle, har lengtet etter å passe han siden han ble født hun :)

Bilde av Kari og Noah sist hun var på besøk (aug)







Nå skal jeg telle ned timene til Torsdag kveld Nydalen som har premiere i dag. Også er Per og henter Isabelle og Izellah som kommer med fly fra Stavanger i kveld. Skal bli koselig å møte de igjen!